Svimmelhet beskriver ulike fornemmelser av at hodet eller rommet beveger seg. Mange kan også oppleve ustøhet, karusell eller sjøgangsfølelse. En slik bevegelsesillusjon kalles Vertigo på det medisinske fagspråket.
Årsaken til en slik situasjon er oftest hovedsaklig på grunn av en ubalanse i kommunikasjonen mellom balanseorganet i det indre øret og øynene. Når hjernen får motstridende informasjon her vil et slikt symptom ofte kunne oppstå.
Selv om svimmelhet kan være meget ubehagelig og til dels skremmende er det heldigvis sjelden forårsaket av alvorlig sykdom. En av de vanligste årsakene til svimmelhet er forstyrrelser på nervebanene fra feilstillinger i nakke, skulder eller kjeve regionen. Dette kalles subluksasjoner på det kiropraktiske fagspråket.
Andre vanlige årsaker:
- Krystallsyken
- Virusinfeksjoner
- Hjerte og karsykdommer
- Nevrologiske sykdommer eller skader
- Psykologiske lidelser som stress og angst
- Bivirkninger fra medikamenter
- Diabetes
Hvis du opplever svimmelhet sammen med andre symptomer som feber, pustevansker, sterk eller ny hodepine bør du oppsøke lege eller kiropraktor for å utelukke mer alvorlige årsaker til svimmelheten snarest
Undersøkelse:
Ved første konsultasjon har vi alltid først en grundig og detaljert samtale (sykehistorie) og klinisk undersøkelse. Dette inkluderer funksjonell analyse og nevrologiske tester etter behov. Det er her man får den viktigste informasjonen på hvilken type assistanse pasienten trenger. Hvis samtalen og tester ikke indikerer en potensiell alvorlig årsak går man videre med undersøkelser der man kjenner etter feilstillinger av ledd, som kalles subluksasjoner, i ryggsøylen, nakke og kjeve.
Behandling:
Hvis man da finner potensielle funksjonelle årsaker til svimmelheten vil man igangsette behandling og korrigere disse subluksasjonene. Ofte vil vi også ta et røntgenbilde først for å forsikre oss om at leddene korrigeres på en sikker, presis og effektiv måte. Dette vil normalisere bevegelses mønsteret og avlaste nerver og muskler slik at kroppen har optimale forhold for å kunne lege seg selv. Ved behov vil du også bli henvist ut for videre undersøkelser med bildediagnostikk, som MR eller til spesialist.
