I Norge estimeres det at rundt en halv million mennesker er plaget med migrene. Både kvinner og menn kan lide av migrene, men forekommer hyppigere hos kvinner. Mennesker som plages med migrene kan ha dette i ulike typer, frekvens og intensitet. De vanligste typene er med eller uten aura. Aura er symptomer man kan oppleve i forkant av et migreneanfall som synsforstyrrelser, redusert syn, lammelser i ansiktet og prikking i armer. Etter aura fasen kommer ofte en sterk hodepine som også kan gi kvalme og oppkast

Symptomer:

Et migreneanfall varer oftest 4-72 timer og oppleves ofte som en ensidig pulserende hodepine. Tinning og pannen er oftest steder man merker plagene. Lukt, lys, og lyd sensitivitet kan også forekomme samtidig. Noen kan også oppleve sensoriske forandringer i ansiktsregionen, konsentrasjons og talevansker. Disse kan i noen tilfeller ligne på mer alvorlige sykdomstilfeller som hjernesvulst eller slag. Ulik spenningshodepine så vil personer med migrene ofte føle at symptomene forverres av trening og aktivitet.

Årsak:

Årsak til migrene kan variere, men forskning indikerer at det er en ubalanse i nervesystemet. En slik ubalanse er oftest forårsaket av en dysfunksjon i ryggsøylen som kalles en subluksasjon. Ytre faktorer som miljø og kosthold kan være triggere for å utløse symptomene på migrene. Stress, søvnmangel, hormonelle endringer og visse matvarer som vin, sjokolade osv. er også vanlige triggere.

Undersøkelse:

Det første og viktigste delen av undersøkelsen er en grundig samtale med pasienten. En såkalt sykehistorie vil indikere hvilken form for hodepine eller migrene pasienten lider av, underliggende årsaker og utløsende triggere. Symptomer og undersøkelser som indikerer potensielt mer alvorlige årsaker til plagene vil gjøre at vi henviser deg ut raskt for videre utredning av medisinsk personell. Som kiropraktorer er vår viktigste oppgave å identifisere om og hvor det har oppstått en feilstilling i ryggsøylen vår som forstyrrer nervesystemet vårt. Dette kalles en subluksasjon på vårt fagspråk. Dette gjøres med funksjonelle og etter behov nevrologiske undersøkelser.

Behandling:

Hvis en subluksasjon som kan forstyrre nervesystemet er identifisert og annen alvorlig årsak er utelukket vil vi igangsette en behandlingsprosess. Når vi har funnet eksakt hvor presset på nervesystemet fra en subluksasjon sitter vil vi oftest foreta en røntgenanalyse. Dette gir oss et presist bilde av hvordan vi skal korrigere leddet på en sikker, presis og effektiv måte. Selve korrigeringen av leddene gjøres med hendene våre med en lett og kort impuls for å justere leddet inn i sin normale posisjon og via dette fjerne presset på nerven. Råd om livsstil, stressmestring, kost og aktivitet som påviker situasjonen vil også gis for å optimalisere kroppens legeprosess.